mandag 7. juni 2010

Helse til alle!

I dei siste dagane har helsedirektør Bjørn-Inge Larsen vore ute å sagt at nokon kan få behandling - og nokon ikkje kjem til å få behandling i framtida. Ein kan i Aftenposten lese kva han meiner i om framtidas helse-Noreg.

"Vi må begynne å snakke høyt om at vi ikke kan behandle alle med alt som er tilgjengelig. Dette er et tema som er så vondt å snakke om at det er blitt tiet ned i lang tid. Norske pasienter får gode helsetjenester og skal fortsatt få det. Men vi må nå være ærlige. Vi må våge å diskutere offentlig at vi allerede sier nei til god, men svært dyr behandling. Og vi må se i øynene at også i Norge vil gapet mellom hva vi kan gjøre og hva vi har råd til å gjøre, øke betydelig fremover"

Kva vil dette sei for alle dei tjukkasane som treng hjelp med å få ein betre kvardag? I 2008 vart det gjennomført over 1000 slankeoperasjonar. Og dette talet berre aukar. I tillegg så er det jo mange andre som får hjelp med sine vektproblem. For forskning syner jo at omlag 30% av befolkninga i Noreg er overvektige eller lir av fedme. Når ein er på eit legekontor, så er det jo flust av fleskeræver å sjå.

Kven skal prioriterast av ein kreftsjuk og ein overvektig i høve til behandling? Er begge situasjonane eins egen feil på grunn av livsstil? Eller er kreft ein meir stoverein situasjon å bruke felleskapet sine pengar på? Eller er dette i det heiletatt spørsmål som ikkje burde vore drøfta i eit av verdens rikaste land?

Eg meiner Bjørn-Inge Larsen bør ta seg ei god runde meg seg sjølv - ei runde som gjerne endar med at han tek sin hatt og går ut døra si for godt. I eit land der dei allerfleste lever i ein slik overflod som strengt tatt burde fått oss til å innimellom bøye hovudet i skam - så er ikkje dette ei problemstilling som burde få sett dagens lys.

Alle mennesker er like mykje verdt. Og alle skal ha eit fullverdig helsetilbod. Om me ikkje har pengar til det - så får me alle bidra meir til felleskapet, gjennom høgare skatt. Litt mindre luksus - og litt meir felleskap.

2 kommentarer:

  1. Hvis legene i Norge sender de mest kompliserte hjertebarna til utlandet vil de miste stillingene sine. Hvorfor? Legene må vise til EU at de opererer et minimums antall(250/år) barnehjerteoperasjoner hvert år, for å opprettholde det kirurgiske tilbudet til hjertesyke barn i Norge. Norge er et lite land med få hjertesyke barn. Selv om Rikshospitalet er landsdekkende har de bare så vidt nok barn de kan operere på. Hver enkelt barnehjertekirurg har få barn hver som de operer. Dette har den aktuelle kirurgen uttalt seg om i avisen.

    Kirurgene er meget klar over når foreldrene oppdager at hjertebarnas fremtid er usikker i Norge, vil alle ønske å reise til utlandet med barna sine. Barnehjertekirurgene vil da få et stort problem med å få nok barn og operere. Spørsmålet er om de har nok erfaring til å holde dette internasjonale nivået? Nei, det har de ikke. De mangler penger. Norge satser lite på forskning innen dette området. For å gjøre en publikasjon måtte den arbeidsledige kona til kirurgen sortere journalene for å lette arbeidstrykket hans. Da kan man forestille seg hvor mye tid har denne kirurgen til å utvikle seg selv.

    Når de velger å ikke sende de mest kompliserte hjertebarna til utlandet, prøver de heller å operere selv. Hvis barnet dør etter en operasjon sier de operasjonen var vellykket, men barnet døde pga infeksjon eller blodpropp, eller genetisk feil eller andre organer har sviktet. Likevel sier de at de har operert den type kompliserte hjertefeil, men det var vellykket og de viser til fine statistikker. Da kan man stille spørsmål om hvorfor disse legene ikke føler dårlig samvittighet?

    Vet dere hva de sier? Ja, barnet har dødd, men vi har fått praktisert og det viktig for oss. Kanskje vi kan redde andre barn i fremtiden. Hvorfor skal vi da sende barna til utlandet for at de skal få erfaringen? Det er FY, FY!

    Hjertelegene kan si at foreldrene er unge, de kan produsere mange barn. Hjertelegene trenger ikke ha dårlig samvittighet fordi et barn døde. Vi har også spart samfunnet og staten for mange penger, og alle er lykkelige!

    SvarSlett
  2. Helsetilsynet prøver å støtte legene og demper ned alvorlige helsesaker. Klager man til Sivilombudsmannen sier de ofte at de ikke har kompetanse til å overprøve Helseministeren. Man får til svar at den eneste måten man kan klage på er å saksøke vedkommende eller klage til Helse- og omsorgsdep. Hvis man klager til Helsedep. eller til Helseministeren blir saken henvist til spesialisthelsetjenesten. Der sitter leger som er spesialister innen helsetjenester. Hva gjør de? De prøver også å legge lokk på sakene for å dysse ned det hele. Man kan lure på hvorfor de gjør dette? De er lojale med sine kolleger, og gjør hverandre tjenester. F. eks. mannen jobber på sykehuset, mens kona jobber innen spesialisthelsetjenesten, eller motsatt. Hvis man leser boken om "varsleren" vil man få en forståelse over hva som skjer. De er spesielt ivrig på å dysse sakene ned hvis det dreier seg om barn. Grunnen til dette er hvis man sender barn til utlandet for medisinsk behandling, f.eks. en hjerteoperasjon vil det koste mye penger. Hvert eneste år blir det født ca. 600 hjertesyke barn i Norge, hvis man prøver å behandle alle disse barna vil det være snakk om store pengesummer. Derfor er Helse- og omsorgsdep. mer eller mindre med på for å dysse dette ned, særlig hvis det har med barn å gøre. Hvis et barn dør fordi en lege har gjort feil, får foreldrene bare 30 000 kr i kompensasjon. Det viser seg at det er veldig vanskelig å vinne fram med saker hvis det har med barn å gjøre. Hva er grunnen til dette? Hvis barnelegene blir dømt mister de troverdigheten i samfunnet, og foreldrene vil heller reise til utlandet for å få bedre tilbud til sine syke barn. Dette vil koste staten mye penger, derfor er de opptatt av å gjøre hverandre vennetjenester for å dysse ned sakene.

    SvarSlett